INFORMASJON TIL MEDLEMMENE

Tittel: Kompliserte arveoppgjør
Date: 02 Dec 2006
Time: 19:46:07

KOMMENTAR

Vi vil her ta for oss gjenlevende ektefelle eller samboers situasjon i forhold til først avdødes barn fra et tidligere ekteskap/forhold. Sammensatt skifte Et sammensatt skifte vil si at det skjer «to skifter» «samtidig». Når en av ektefellene går bort må man først skifte boet mellom ektefellene før man skifter boet til avdøde. Man må klarlegge hva avdøde eier, og hva lengstlevende eier. Det er bare det avdøde eier som skal fordeles som arv etter lengstlevende. Denne problemstillingen skaper i praksis flest problemer i den situasjon hvor først avdøde hadde særkullsbarn, barn fra tidligere ekteskap eller forhold. Et sammensatt skifte kan også gjennomføres i familier hvor det bare er fellesbarn. Dette gjøres hvis gjenlevende ikke vil sitte i uskiftet bo. Vi snakker her om to boer, det ene som regel et felleseieskifte av ektefellenes bo for å finne ut hvilken ektefelle som eide/eier hva. I dette oppgjøret vil ekteskapsloven, som regulerer formuesforholdet mellom ektefeller, være sentral. Det andre skiftet er skifte av avdødes bo, mellom avdødes arvinger, etter reglene i arve- og skifte-lovgivningen. Skjevdeling Ved deling av ektefellenes bo, er det viktig å være klar over at både gjenlevende ektefelle og først avdødes arvinger kan kreve skjevdeling av boets midler etter Ekteskapsloven. Hvis gjenlevende for eksempel har brakt en hytte inn i boet, kan vedkommende kreve å ta ut hytta (udelt) på grunnlag av skjevdelingsreglene. De samme rettighetene vil avdødes arvinger ha med tanke på å kunne kreve skjevdeling for verdier på avdødes hånd. Gjenlevende vil i et sammensatt skifte altså først ha krav på sin del av «fellesboet», som vil være den ideelle halvpart av felleseiet, samt eventuelle særeiemidler og eventuelle verdier som kan tas ut forlodds på grunnlag av skjevdelingsreglene, før arven blir fordelt. Avdødes del vil være hans ideelle del av felleseiet, hans særeie og eventuelle midler som kan tas ut på grunnlag av skjevdelingsreglene. Kreditorer Det er viktig å presisere at før det kan utdeles noen arv skal kreditorene utbetales. Kreditorer stiller før arvinger i konkurransen om avdødes midler. Innenfor kreditorgruppen er det igjen en «rangordning». Noen kreditorer har krav på å få alt sitt dekket før andre kreditorgrupper får noe. Denne problemstillingen blir bare aktuell hvis det ikke er nok midler til å dekke alle kreditorer. Avdødes netto Avdødes del av nettoboet skal så fordeles mellom avdødes arvinger. Hvis avdøde har barn arver gjenlevende ektefelle som hovedregel 1/4 av avdødes netto. Vi har regler om minstearv til ektefeller (i denne situasjonen 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden). Avdøde kan ved testament ha øket gjenlevendes arv fra lovens 1/4 til 1/3. Avdødes barn vil arve det ektefellen ikke arver. Etter lovens hovedordning blir det 3/4. Hvis avdøde hadde et testament som nevnt over blir det bare 2/3 (pliktdelen) på avdødes barn. Avdøde har ikke barn, men søsken Et sammensatt skifte vil også være aktuelt i den situasjon hvor gjenlevende ektefelle skifter med først avdødes andre slektsarvinger, f.eks. søsken. Man må i denne situasjon også først dele boet mellom gjenlevende ektefelle og avdøde, før avdødes bo fordeles mellom avdødes arvinger. I dette tilfelle vil som kjent gjenlevende arve 1/2-part av avdødes del, hvis det ikke foreligger et testament som sier noe annet. Gjenlevende vil således i realiteten sitte igjen med 3/4 av den samlede felles nettoen i fellesboet. I denne situasjonen kunne avdøde i sitt testament ha gjort lengstlevende til sin enearving. Lengstlevende vil også i dette tilfelle i utgangspunktet ha rett til uskifte. Samboere Situasjonen er en annen når partene ikke er gift. Samboere har ikke felleseie etter ekteskapsloven. Samboere eier i utgangspunktet hver sine ting, men vil ofte ha verdier i sameie. Her blir sameieloven (og en eventuell samlivsavtale) det sentrale utgangspunkt for å finne ut hva avdøde eier og hva gjenlevende eier. Også mellom samboere vil vi før det kan bli snakk om arv først måtte finne ut av hva hver av samboerne eier før man kan fordele avdødes del mellom hans arvinger. Kreditorene kommer også i samboerforhold før arvinger. Samboere har ikke arverett Som kjent har samboere ikke arverett etter hverandre. Samboere har heller ingen rett til å sitte i uskifte med avdødes verdier. Dette er svært viktig å være klar over. I praksis blir det på dette punkt svært forskjellige løsninger avhengig av om partene er gift eller samboende. Hvis gjenlevende samboer skal kunne arve noe, må avdøde samboer ha skrevet et testament. Også den avdøde samboeren må akseptere å skrive sitt testament i overenstemmelse med sine barns krav på pliktdel. Sikring av gjenlevende Skilsmissestatistikken i Norge i dag er svært høy. Dette betyr at svært mange mennesker finner seg en ny livspartner, enten gjennom ekteskap eller samboerforhold. Enker og enkemenn finner seg også oftere nye livspartnere enn tidligere. Hvis man fra tidligere forhold har barn, bør man være klar over hvilken økonomisk situasjon gjenlevende samboer/ ektefelle blir sittende i når man går bort. Spørsmålene vil da alltid være om og i hvilken utstrekning man kan sikre gjenlevende ektefelle/samboer. Testament Hvis man ønsker å sikre lengstlevende ektefelle/ samboer, kan man for det første sørge for at den lengstlevende arver mest mulig. Dette kan man gjøre ved at lengstlevende arver den 12-delen man fritt kan disponere over ved testament. Gjenlevende ektefelle vil i dette tilfelle da arve 1/3 av det avdøde etterlater seg mot ellers 1/4. Når det gjelder samboere, har de etter loven ingen arverett etter hverandre. Man må skrive testament. Da barna etter avdøde uansett har rett til en pliktdel på 2/3 av det avdøde etterlater seg, kan altså samboere med barn testamentere 1/3 til hverandre. Gjennom testament kan man altså til en viss grad sikre gjenlevende. Avtale om uskifte Som nevnt, har man ingen rett til å sitte i uskiftet bo med avdødes barn fra tidligere ekteskap. Særkullsbarna må i så fall samtykke til dette. Det er ikke uvanlig at man i et slikt tilfelle lager en avtale i form av en arvepakt som går ut på at partenes særkullsbarn gir samtykke til at lengstlevende kan bli sittende i uskiftet bo mot å frafalle arv etter ektefellen. I denne situasjonen vil det medføre at lengstlevende kan sitte trygt med hele boet og disponere dette etter reglene om uskifte. Dette vil være en fordel for lengstlevende samtidig som avdøde vil være sikker på at lengstlevende blir økonomisk sikret. På den annen side vil det være en fordel for arvingene. De kan tjene på dette ved at lengstlevende frasier seg arven etter avdøde, samtidig som boets verdier kan øke i uskiftetiden. Da man ikke vet hvem som vil falle bort først kan det være en fordel for arvingene på begge sider å gå med på en slik ordning. Hvis man ønsker å lage en arvepakt, bør man kontakte en advokat som går gjennom partenes ønsker og samtidig informerer særkullsbarna om hva en slik ordning går ut på; hvilke rettigheter lengstlevende får gjennom uskifteordningen, fordelen ved at lengstlevende gir avkall på arv, samt konsekvensene av at boet først skal deles likt etter at lengstlevende har gått bort. En lignende ordning kan man avtale i forhold til samboere. Begge parters barn må da samtykke til en ordning som går ut på at lengstlevende av samboerne får lov til å sitte med boet til avdøde, gjerne da på betingelse av at lengstlevende her frasier seg en eventuell arv etter avdødes samboer, som man kanskje ellers ville ha mottatt gjennom testament. Det er svært viktig at man gjør særkullsbarna oppmerksom på hva dette innebærer og hvilke fordeler/ulemper disse ordningene medfører, slik at barna ikke kommer tilbake i ettertid og føler at de har undertegnet på noe de ikke forstår, eller ikke er blitt gjort kjent med konsekvensene av. Forsikringer Forøvrig kan man tegne en livsforsikring hvor ektefellen/samboeren skal være begunstiget. Forsikringen må da være tegnet på den måten at selve summen holdes utenfor boet. Summen burde også være så stor at gjenlevende har mulighet til å utbetale avdødes barn deres pliktdelsarv slik at lengstlevende kan sitte igjen med hele boet, hvis dette er ønskelig. Man må da i tillegg ha et testament hvor det fremgår at livsarvingene skal ha utlagt sin arv i kontanter, og lengstlevende ektefelle/samboer skal arve andre verdier. Overføringer i levende live Vi har ovenfor nevnt forskjellige ordninger som først skal tre i kraft etter at en av ektefellene/samboerne er falt bort. Man kan selvsagt som ektefelle/samboer øverføre verdier mens man lever, for å unngå problemer med særkullsbarna i ettertid. Man må da være klar over at gaver mellom ektefeller skal skrives i ektepaktsform, undertegnes av partene og bevitnes. Videre må den tinglyses for å ha rettsvern mot tredjemann. Unntak fra dette gjelder for de ektefeller som er samboere og sitter i uskiftet bo. Da må man følge reglene om uskifte, og kan følgelig ikke gi gaver som står i misforhold til boets formue.

Tittel: Spørsmål og svar om arveavgift
Date: 11 Nov 2006
Time: 20:48:49

KOMMENTAR

1. Hvor mye kan jeg arve/få i gave uten at det skal betales arveavgift? SVAR: Hver arving kan motta til sammen 250 000 kr fra hver arvelater/giver før det skal betales arveavgift. Stortinget fastsetter hvert år satsene for avgiften på arv og gaver. 2. Hvilken frist gjelder for å sende inn arve-/gavemelding? SVAR: Arvemelding skal leveres innen seks måneder etter dødsfallet. Gavemelding skal leveres innen én måned etter at gaven ble gitt. 3. Er det tilstrekkelig at jeg gir opplysninger i selvangivelsen? SVAR: Nei, det skal sendes egen arvemelding eller gavemelding til skattefogdkontoret. 4. Hvem skal sende inn gavemelding? SVAR: Både giver og mottaker er ansvarlig for at gavemelding sendes inn. Det skal sendes inn en gavemelding for hver mottaker. 5. Hvem skal sende inn arvemelding? SVAR: Når et dødsbo blir overtatt til privat skifte er alle arvingene ansvarlige for at det blir sendt inn arvemelding. Det skal sendes inn én felles arvemelding for boet. 6. Hvor får jeg tak i arvemelding-/gavemeldingskjema? SVAR: Både gavemeldingsskjema ("Melding om arv"), med veiledning og gavemeldingsskjema ("Melding om gaver, gavesalg, overdragelse mellom nære slektninger og om utdeling av midler fra uskiftet bo"), med veiledning får en hos skattefogdkontoret. Skjemaene og veiledningene kan også lastes ned under Skjema. Skjemaene skal brukes, det er ikke nok å sende inn et brev med oversikt over midlene. 7. Hvor skal meldingen sendes? SVAR: Melding om arv skal sendes til skattefogdkontoret i det fylket der avdøde var bosatt ved dødsfallet. Dersom avdøde var fast bosatt i utlandet skal meldingen sendes til Oslo og Akershus skattefogdkontor. Adressene til skattefogdkontorene finner du under Kontakt oss. Melding om gave skal sendes til skattefogdkontoret i det fylket der giveren er bosatt. Er giveren bosatt i utlandet, skal meldingen sendes til Oslo og Akershus skattefogdkontor. 8. Hvor mye kan jeg få i gave før jeg må sende gavemelding? SVAR: I utgangspunktet er det ingen nedre beløpsgrense for når du skal sende inn gavemelding. Plikten til å melde gaver gjelder imidlertid ikke for såkalte leilighetsgaver, f. eks. julegaver, fødselsdagsgaver, bryllupsgaver m.v. Forutsetningen er at gaven ligger innenfor det som er vanlig etter skikk og bruk, og at gaveoverføringen ikke kan betraktes som ledd i en planmessig formuesoverføring. 9. Hvor kan jeg få hjelp/informasjon om arveavgiftsreglene? SVAR: Skattefogdkontoret vil gi deg informasjon. Adressene til skattefogdkontorene finner du under Kontakt oss. Mer informasjon finner du også i brosjyren "Avgift på arv og gaver". 10. Hvem er ansvarlig for å betale arveavgiften? SVAR: I et dødsbo er hver av arvingene ansvarlig for den samlede arveavgiften. Det betyr at dersom f.eks. en av arvingene ikke betaler sin del av avgiften, vil skattefogdkontoret kreve inn dette fra de andre arvingene. Har du arvet i følge testament f.eks. en bestemt gjenstand eller sum, er du imidlertid bare ansvarlig for å betale arveavgift for denne gjenstanden eller summen. Ved gaveoverføringer er både giver og mottaker ansvarlig for avgiften. 11. Blir avgiften den samme om den betales av giver? SVAR: Nei, hvis avgiften skal betales av giver innebærer dette en ytterligere gave, som det skal beregnes avgift av på toppen av de mottatte midler. 12. Hvis en bolig eller fritidseiendom mottas ved arv eller gave, hvilken verdi skal da føres opp i meldingen? SVAR: Bolig og fritidseiendom skal føres opp med antatt salgsverdi. Det er egne opplysningsskjemaer for verdsetting av bolig- og fritidseiendom. Disse skal fylles ut med mindre eiendommen er solgt eller det er avholdt takst i forbindelse med overdragelsen. Det er skattefogdkontoret som foretar den endelig fastsettelse av verdien. Vi gjør oppmerksom på at den verdi som legges til grunn ved arveavgiftsberegningen vil kunne være bestemmende for skattepliktig gevinst ved et eventuelt senere salg. Se brosjyren Avgift på arv og gaver om virkning for skatten. 13. Må det innhentes takst på bolig og fritidseiendommer? SVAR: Nei. Takst kan være et godt hjelpemiddel ved verdsettelsen, men en er ikke pliktig til selv å innhente takst. Utgifter til takst kan trekkes fra i avgiftsgrunnlaget. 14. Hvis innbo mottas som arv eller gave, hvilken verdi skal da føres opp? SVAR: Innbo og løsøre skal verdsettes til antatt salgsverdi på dødsfallstidspunktet eller tidspunktet for gaveoverføringen. 15. Hva kan trekkes fra i avgiftsgrunnlaget? SVAR: I dødsbo kan man kreve fradrag for all gjeld som avdøde hadde og andre forpliktelser som arvingene har overtatt. Videre kan man trekke fra utgifter til begravelse og nødvendige omkostninger i forbindelse med skiftet. For begravelses- og skifteutgifter er det i 2003 et standardfradrag på 35 000 kr som benyttes dersom utgiftene ikke er høyere enn dette. Er utgiftene høyere, må utgiftene dokumenteres. Ved gaveoverføringer kan du kreve fradrag for de heftelser eller forpliktelser som giver har pålagt som vilkår for at du skal få gaven. 16. Er tidligere betalt arveavgift fradragsberettiget? SVAR: Når arveavgift skal beregnes, tas det hensyn til det som tidligere er mottatt av arv eller gave fra samme arvelater eller giver og det som eventuelt tidligere er betalt i arveavgift. Først regner en ut arveavgift av arven/gaven medregnet tidligere mottatt arv/gave. Deretter beregnes det avgift av tidligere mottatt arv/gave. Differansen mellom de to beregninger utgjør arveavgiften ved den siste utdelingen. Ved begge beregninger skal en bruke de avgiftssatser som gjaldt ved den siste utdelingen. Se brosjyren Avgift på arv og gaver for eksempel på beregning. 17. Kan jeg gi avslag på arv med virkning for arveavgiftsberegningen? SVAR: Ja. En arving kan frafalle arv eller deler av arv. Arv som det er frafalt, skal gå som om arvingen selv var død. Dersom den som frafaller arv har egne livsarvinger, går arven videre til disse med like stor del til hver. Arving som ikke har egne livsarvinger, kan frafalle arv til fordel for en eller flere medarvinger i boet. Adgangen til å frafalle arv kan være begrenset eller utelukket i tilfeller der arvingen selv er arving på grunnlag av testament. Dersom arvefrafallet skal få betydning for arveavgiftsberegningen, må det ikke være knyttet forbehold eller vilkår til frafallet. Ved privat skifte må skriftlig erklæring om frafall være kommet inn til skattefogdkontoret ved innlevering av melding om arv, eller senest innen seksmånedersfristen for innsending av arvemelding. Skjema for å frafalle arv kan også fås på skattefogdkontoret. 18. Hvordan blir arveavgiften å beregne ved utdeling fra uskiftet bo? SVAR: En utdeling fra uskiftet bo regnes som hovedregel som gave fra lengstlevende alene. Er mottaker ektefellenes felles arving, det vil si felles barn eller felles testamentsarving, vil imidlertid det utdelte anses å komme med en halvpart fra hver av ektefellene. Barnebarn regnes i denne sammenheng ikke som felles arving der mellomgenerasjonen lever. Dersom mottaker bare er arving etter førstavdøde, anses midlene i sin helhet som arv etter førstavdøde, med mindre det dokumenteres at utdelingen overstiger avdødes andel i uskifteboet. 19. Kan avslag på arv få virkning for arveavgiftsberegningen når gjenlevende deler ut midler fra uskiftet bo? SVAR: Ja, i den del av midlene som regnes som arv etter førstavdøde kan det gis frafall. 20. Får det virkning for arveavgiften om arvingene blir enige om en annen fordeling enn den som følger av testament/arvelovens regler? SVAR: Nei, i utgangspunktet ikke. At arvingene har oppfylt et muntlig ønske fra arvelater tas det således ikke hensyn til. Har arvelater etterlatt seg en skriftlig opptegnelse som ikke fyller kravene til testament, kan imidlertid opptegnelsen legges til grunn dersom arvingene har fulgt den fullt ut. Arvingene kan også påvirke fordelingen av arven med virkning for arveavgiften ved å frafalle arv. 21. Er det forskjell på gave og arveforskudd? SVAR: I arveavgiftsmessig sammenheng er det ingen forskjell. 22. Skal det betales arveavgift til Norge ved gave/arv fra utlandet? SVAR: For arv skal det ikke betales arveavgift til Norge dersom avdøde var utenlandsk statsborger bosatt i utlandet. Var derimot arvelateren norsk statsborger og fast bosatt i utlandet, skal det betales avgift i Norge dersom det ikke kan dokumenteres at arven omfattes av tilsvarende regler i bostedslandet. For gaveoverføringer gjelder de norske avgiftsregler dersom giver er norsk statsborger, også om han er bosatt i utlandet på gavetidspunktet. Er giveren utenlandsk statsborger og bosatt i utlandet skal det derimot ikke betales arveavgift til Norge, uavhengig av om mottakeren er bosatt i Norge. Unntak gjelder fast eiendom i Norge. Her skal det betales avgift til Norge uavhengig givers bosted eller statsborgerskap. 23. Kan studerende barn understøttes uten at det skal betales arveavgift? SVAR: Dekning av kostnader mottaker har som følge av sin studiesituasjon er avgiftsfrie så langt ytelsene gis periodevis (eksempelvis som månedlige overføringer), og ikke som et større engangsbeløp. Utbetaler giver derimot et større engangsbeløp direkte til mottaker, f. eks. til dekning av forventede, fremtidige utgifter, vil dette være avgiftspliktig. En etterfølgende dekning av tidligere påløpte og betalte utgifter vil heller ikke gi grunnlag for avgiftsfrihet. For nærmere informasjon kontakt skattefogdkontoret i ditt fylke. 24. Når skal avgiften betales? SVAR: Når man mottar en gave eller utdeling fra uskiftet bo, forfaller avgiften til betaling 3 måneder etter at man får rådigheten over midlene. Ved privat skifte av dødsbo, forfaller avgiften som hovedregel til betaling 12 måneder etter dødsdagen, men tidligst én måned etter at skattefogdkontoret har foretatt avgiftsberegning. 25. Kan jeg klage på avgiftsvedtaket? SVAR: Ja, enhver som er ansvarlig for arveavgiften, kan klage over vedtaket. Ansvarlig for arveavgiften er den som mottar arv eller gave. Ved gaver vil også giver være ansvarlig for arveavgiften, og dermed ha klagerett. 26. Hvor lang er klagefristen? SVAR: Klagefristen er 6 uker fra vedtaket ble sendt. Det er tilstrekkelig at klagen postlegges innen fristen. 27. Hvor skal klagen sendes? SVAR: Klagen skal sendes til det skattefogdkontor som har beregnet avgiften. 28. Skal arveavgiften betales før klagen er ferdigbehandlet? SVAR: Ja, avgiften skal betales ved forfall. Dersom klagen blir tatt til følge, vil innbetalt beløp betales tilbake. 29. Går det an å få satt ned avgiften? SVAR: Du kan søke om at avgiften frafalles, nedsettes eller at det gis utsettelse med betalingen. Forutsetningen er at rettidig betaling av avgiften vil virke urimelig eller uforholdsmessig trykkende. Anstrengt økonomi som følge av høy gjeldsbelastning vil ikke alene være tilstrekkelig grunnlag for nedsettelse. For nærmere informasjon kontakt skattefogdkontoret som har beregnet avgiften.

Tittel: Om særfradrag for store sykdomsutgifter
Date: 11 Nov 2006
Time: 20:46:01

KOMMENTAR

Hvor store kostnader må jeg ha for å få særfradrag for store sykdomsutgifter? Svar: Du må kunne dokumentere/sannsynliggjøre at du har hatt sykdomskostnader som utgjør minst 9.180 kroner for 2005. (For 2004 var beløpet 6 120 kroner.) Hvis du har fått tilskudd fra det offentlige for å dekke merutgiftene du har på grunn av sykdommen, må du trekke fra dette når du regner ut om kostnadene har vært store nok til at du kan få fradrag. Hva slags kostnader kan jeg få fradrag for? Svar: Kostnadene må skyldes sykdommen. Kostnader som du ville ha hatt selv om du var frisk, får du ikke fradrag for. Hvis sykdommen har ført til at kostnaden er blitt større enn den ellers ville ha vært, kan du likevel få fradrag for merkostnaden. Du kan blant annet få fradrag for kostnader til lege (egenandeler i den offentlige helsetjenesten), medisin, medisinske hjelpemidler, merkostnader ved fordyret kosthold (kostbar diett), reise til offentlig norsk sykehus for behandling og kostnader til tilsyn, pleie og nødvendig hjelp i hjemmet. Er det ektefellen din eller et barn du forsørger som er syk, kan kostnader til å besøke den syke regnes med. Du kan også få fradrag for kostnader til privat behandling, men da må tilsvarende behandling ikke tilbys av offentlig norsk helsevesen. I tillegg må helsemyndighetene vurdere om det private helsetilbudet er faglig forsvarlig Du kan lese mer om dette og annet om særfradrag for store sykdomskostnader i rettledningen til selvangivelsen og i Lignings-ABC. Hvilke krav stilles til dokumentasjon/sannsynliggjøring? Svar: Du må selv kreve fradrag for sykdomskostnader når du leverer selvangivelsen. Du må huske å legge ved legeattest. Du må også være forberedt på å kunne dokumentere/sannsynliggjøre alle kostnader du krever fradrag for. Det anbefales derfor at du tar vare på kvitteringer, bilag mv. som knytter seg til de kostnader du mener du har krav på fradrag for. Er kostnadene vanskelig å dokumentere, vil du likevel kunne få fradrag for de kostnadene som ligningskontoret finner det overveiende sannsynlig at du har hatt. Jeg er diabetiker og har hvert år fått særfradrag for store sykdomsutgifter, senest i 2004 med 9.180 kroner, uten at jeg har måttet dokumentere/sannsynliggjøre kostnadene. Hvorfor er det ikke slik lenger? Svar: Diabetikerne har i en årrekke fått særfradrag for store sykdomsutgifter uten å behøve å dokumentere/sannsynliggjøre kostnadene. Dette skyldes at en har antatt at diabetikerne har hatt ekstra kostnader til mat. Diabetikerne er nå anbefalt å følge tilrådingene fra Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, noe som innebærer at det ikke lenger er grunnlag for å anta at diabetikere generelt har høyere kostnader enn andre til mat. Fra og med 2005 må derfor også diabetikere kunne dokumentere at sykdommen har ført til merkostnader. Selv om du først skal kreve fradrag når du leverer selvangivelsen våren 2006, lønner det seg derfor å begynne å ta vare på kvitteringer o l allerede nå. Jeg har et funksjonshemmet barn. og ønsker å vite om jeg kan kreve særfradrag for merkostnader som jeg pådrar meg i den forbindelse og hvilke kostnader jeg får fradrag for? Svar: Her er det noe nytt for 2005, og som først blir aktuelt når du skriver selvangivelsen våren 2006. Du bør likevel allerede nå begynne å ta vare på kvitteringer som du kan ha bruk for. Det nye er at om du forsørger et funksjonshemmet barn, så kan du kreve særfradrag for ekstra tilsynskostnader som skyldes barnets sykdom eller varige svakhet. Du får da fradrag fra første krone. Du får likevel ikke fradrag for de tilsynskostnadene som dekkes gjennom foreldrefradraget. Du kan også få særfradrag for andre kostnader enn til tilsyn, f.eks. kostnader til behandling av barnet og økte leveomkostninger, men da må kostnadene minimum utgjøre 9.180 kroner.

Tittel: Slik unngår du arvestrid
Date: 08 Nov 2006
Time: 16:25:43

KOMMENTAR

Sett opp et testamente Det første du bør gjøre hvis du vil unngå at det blir strid om arveoppgjøret ditt, er å skrive et testamente. Det råder daglig leder ved Jussformidlingen, Arild Sætre, og saksbehandler Torbjørn Kristoffersen. - Det oppstår ofte konflikter mellom arvinger. Mange av disse skyldes misoppfatninger om gyldighetskrav: hva man kan testamentere og hvor stor del. Det er imidlertid en del bestemmelser i arveloven det ikke er mulig å komme seg utenom, forteller de to. Livsarvingers arverett er absolutt. Dette går det ikke an å komme utenom, uansett hva et eventuelt testamente sier. Barna dine er livsarvinger. Disse har krav på til sammen to tredeler av arvelaters eie, beregnet ut fra netto formue. Plikten begrenses imidlertid opp mot kroner 1 million per barn, og kroner 200.000 for fjernere livsarvinger (som barnebarn). Såfremt arvelater (den som etterlater seg arv) er gift, kommer imidlertid ektefellens rett foran livsarvingenes. Gjenværende ektefelle har krav på en fjerdedel av arven, og dette må minst utgjøre fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4x60.000 kroner). Denne arveretten går foran livsarvingenes to tredeler, slik at de to tredelene til livsarvingene beregnes av det gjenværende etter at ektefelle har fått sitt. Den resterende tredelen står det arvelater fritt å testamantere til hvem eller hva han vil. Tenk også på affeksjonsverdi Til tross for at loven er svært klar på enkelte ting ved arv, oppstår det mange konflikter, ikke minst på grunn av at det er så mange følelser knyttet til ulike eiendeler. Sætre og Kristoffersen anbefaler at du bestemmer hvem som skal ha ulike ting i et testamente. - Det er lurt å testamentere gjenstander med affeksjonsverdi, da vi ofte opplever at det blir konflikt om slike. Dette gjelder selv om det er snakk om gjenstander med lav økonomisk verdi, forteller Sætre og Kristoffersen. De to tredelene til livsarvinger skal etter loven fordeles likt mellom arvingene. Men arvelater kan si i testamentet hvis han eller hun ønsker at den ene arvingen skal få kjøpe ut de andre fra for eksempel huset eller hytta. Dette er ikke noe de andre arvingene er lovpålagt å følge, men de fleste arvinger vil gjerne likevel legge vekt på arvelaters ønsker, og dermed vil ønsket kunne virke konfliktdempende. - Bruk gjerne en nøytral takstmann til å fastsette verdi på eiendeler, det er en stor fordel for å dempe konflikter. Dere kan også fordele ting det er rift om ved hjelp av loddtrekning, råder Sætre og Kristoffersen. Klarer ikke arvingene å bli enige, er skifteretten alternativet. Dette er både kostbart og konfliktfremmende. I skifteretten må dere ut med minst 21.000 kroner i rettsgebyr, pluss en rekke andre utgifter avhengig av antall rettsmøter og kostnader til administrasjon av boet.

Tittel: HVORDAN KAN DU SIKRE AT KREDITORENE IKKE TAR DEKNING I ARV OG GAVER SOM DU GIR ?
Date: 03 Nov 2006
Time: 21:51:36

KOMMENTAR

Har du tenkt på å f.eks. å gi familiehytta eller et annet familieklaunodium til barn eller barnebarna? Eller er du redd for at arven etter deg bare skal gå til dekning av gjeld ? Dersom mottakeren har økonomiske problemer kan det være lurt å sette en klausul på gaven eller arven om at kreditorene ikke skal kunne ta beslag i den. Videre kan du i de fleste tilfeller sikre at f.eks. barna eller barnebana ikke selger eller pantsetter den arven eller gaven som du gir dem. På denne måten kan man sikre at familiehytta forblir i familien også i fremtiden. Hvordan går man så fram for å opprette et slikt privat beslagforbud ? I praksis kan man opprette slike private beslagsforbud ved at det inntas en slik klausul i testament, gavebrev eller skjøte. For at et slikt beslagsforbud skal få rettsvern må beslagsforbudet tinglyses. For fast eiendom tinglyses bestemmelsen i grunnboken hos Sorenskriveren. For løsøre skjer tinglysningen i Løsøreregisteret og for andre typer aktivaer i det aktuelle offentlige registeret. I tillegg kreves det at det oppnevnes en tillitsmann. En slik tillitsmann på være enten en bank, en advokat eller overformynderiet. Tillitsmannen skal forvalte de beslagsfrie verdier på vegne av mottakeren. Penger og verdipapirer på overleveres tillitsmannen ved overdragelsen.

Tittel: VÅRE DATAKURS ER I GANG
Date: 19 Oct 2006
Time: 18:56:30

KOMMENTAR

Har du lyst til å lære data - Internett og e-post så kan du melde deg på nå. Vi har kurs hele høsten/våren. Velkommen